Bernoullis ligning er fundamentet i klassisk fluidmekanikk. Den beskriver energibevaring for en flytende fluid og forteller oss noe svært fundamentalt: Når hastigheten til en fluid øker, synker trykket (og omvendt).
Man kan betrakte ligningen som en regnskapsbok over energien i en rørledning. Så lenge vi ikke tilfører energi (via en pumpe) eller fjerner den (via friksjon), skal summen av energi alltid være konstant.

Blandingsfasestrømning (Mixed-phase flow) er en gren innenfor fluidmekanikk som omhandler den samtidige strømningen av flere forskjellige faser av et stoff.
Strømningsfasen dekker alle kombinasjoner av de tre aggregattilstandene: fast stoff, væske og gass.

En Coriolis-flowmåler måler masseflow direkte ved å utnytte Coriolis-kraften som oppstår når et medium strømmer gjennom et vibrerende rør. Til forskjell fra volumebaserte målere er målingen uavhengig av mediets viskositet, tetthet og temperatur, noe som gir høy nøyaktighet også ved skiftende prosessforhold. Coriolis-flowmåleren er utbredt i farmasøytisk produksjon for presisjonsdosering og batchkontroll, likesom den anvendes i mat- og drikkevareindustrien, der nøyaktig måling av masseflow er avgjørende for produktkvalitet og ressursoptimalisering.

D-leddet (den deriverte delen, også kalt den deriverte kontrollmodusen) er PID-regulatoren sin "spåkone". Der P-leddet ser på nåtiden, og I-leddet ser på fortiden, forsøker D-leddet å forutsi fremtiden ved å måle hvor raskt feilen endrer seg.
D-leddet kan betraktes som systemets bremse. Dets formål er å dempe svingninger og forhindre at man skyter forbi målet (overshoot).

En elektronisk trykkregulator styrer utgangstrykket nøyaktig ved hjelp av et elektrisk styresignal – typisk 4–20 mA eller 0–10 V. I motsetning til mekaniske regulatorer kan den justeres og overvåkes kontinuerlig uten manuell inngripen, noe som gjør den ideell for automatiserte prosessanlegg. I farmasøytisk produksjon brukes den til nøyaktig trykkregulering i systemer for engangsbruk (single-use) og bioreaktorer, mens den i mat- og drikkevareindustrien sikrer jevnt prosesstrykk i fyllings- og pakkemaskiner.

Idealgassloven er en av de viktigste ligningene innen termodynamikk og kjemi. Den beskriver den fysiske sammenhengen mellom trykk, volum, temperatur og mengden av en gass.
Ligningen samler flere eldre gasslover (Boyles, Charles' og Avogadros lover) i én enkel formel, som gir en svært nøyaktig beskrivelse av hvordan gasser oppfører seg under de fleste normale omstendigheter.

En ikke-newtonsk væske er en væske hvor viskositeten (motstanden mot strømning) endrer seg avhengig av hvor mye kraft eller stress den utsettes for.
I motsetning til "vanlige" væsker som vann eller alkohol, hvor viskositeten er konstant uansett om du rører sakte eller raskt i dem, oppfører ikke-newtonske væsker seg noen ganger mer som faste stoffer og andre ganger som tynne væsker.

Inkompressibel strømning er en strømningstilstand der fluidets tetthet betraktes som konstant. Dette betyr at volumet av en bestemt mengde fluid ikke endrer seg, selv om det utsettes for trykkendringer underveis i strømningen. Innenfor fluidmekanikken er antagelsen om inkompressibilitet en av de viktigste forenklingene, da den gjør de matematiske beregningene betydelig lettere.

I-leddet (den integrale del, også kalt integralregulering) er PID-regulatoren "minne". Mens P-leddet utelukkende ser på feilen akkurat nå, ser I-leddet på fortiden ved å summere feilen over tid.
Dens primære – og aller viktigste – oppgave er å fjerne den varige restfeilen (offset), som P-leddet etterlater seg.

Kompressibel strømning (eller kompressibel flyt, Compressible flow) er den gren av fluidmekanikk som omhandler væsker og gasser der tettheten endrer seg vesentlig som reaksjon på trykkendringer. I motsetning til inkompressibel strømning (som vann ved lave hastigheter), der tettheten antas å være konstant, er kompressibilitet avgjørende når hastighetene nærmer seg eller overstiger lydens hastighet.

Kontinuerlig flowkjemi er en metode hvor kjemiske reaksjoner utføres i en kontinuerlig strømmende væske i stedet for i stasjonære porsjoner (batch). Hvis batchkjemi er som å lage mat i en stor gryte, er flowkjemi kjemiens svar på et høyteknologisk samlebånd.
I stedet for å blande alle reaktanter i en kolbe og vente, pumpes de gjennom rør, mikrochips eller reaktorer, hvor de møtes, reagerer og forlater systemet som et ferdig produkt i den andre enden.

En kuleventil bruker en gjennomborret kule for å åpne eller lukke for gjennomstrømningen ved en kvart omdreining. Den er robust, rask å betjene og tåler et bredt spekter av medier, trykk og temperaturer. Kuleventilen er en av de mest anvendte ventiltypene i industrien og ses i alt fra mat- og drikkeproduksjon til farmasøytiske prosessanlegg, der dens enkle konstruksjon og lave trykkfall gjør den attraktiv.

En kuppelbelastet regulator (ofte kalt en dome-loaded regulator) er en højtydende trykkregulator som skiller seg fra standardregulatorer ved å bruke gastrykk som referansesignal i stedet for en mekanisk fjær.

I en luftbelastet ventil erstattes fjærens mekaniske trykk av et pneumatisk trykk som virker på et membran eller et stempel.

Et lukket sløyfe-kontrollsystem overvåker automatisk sitt output og justerer sitt input ved hjelp av tilbakemelding. Det sammenligner kontinuerlig faktisk output med ønsket settpunkt og foretar korreksjoner for å redusere eventuelle avvik eller feil. Denne selvkorrigerende prosessen bidrar til å opprettholde nøyaktighet, stabilitet og jevn ytelse, selv når ytre forhold endrer seg.

En magnetisk flowmåler – også kalt en magmeter eller elektromagnetisk flowmåler – måler volumetrisk strømning ved hjelp av Faradays lov om elektromagnetisk induksjon. Et magnetfelt genereres på tvers av måle­røret, og når et elektrisk ledende medium passerer gjennom feltet, induseres en spenning proporsjonal med strømningshastigheten. Måle­prinsippet er uavhengig av mediets viskositet, temperatur og trykk og krever ingen bevegelige deler, noe som gir høy driftssikkerhet og minimalt vedlikehold. I hygieniske utgaver er den magnetiske flowmåleren bredt anvendt i meierier, bryggerier og drikkevareproduksjon, likesom den brukes i farmasøytiske prosessanlegg til måling av ledende prosessmedier som vandinjeksjonssystemer (WFI), løsninger og rengjøringsmidler. En viktig begrensning er at måleprinsippet bare fungerer på elektrisk ledende medier – typisk med en konduktivitet over 5 μS/cm.

En masseflowmåler (MFM) måler mengden av et medium uttrykt i masseenheter per tidsenhet — typisk kg/t eller g/min — i stedet for volum. Masseflowmåling er uavhengig av endringer i trykk og temperatur, som ellers påvirker volum-baserte målinger, og gir dermed reproduserbare resultater på tvers av varierende prosessforhold. I farmasøytisk bioproduksjon er masseflowmåleren sentral for styring av gassfeed i bioreaktorer, der presis og sporbar dosering av oksygen, karbondioksid og nitrogen er avgjørende for cellevekst og produktkvalitet.

En membranregulator (diaphragm regulator/valve) anvender en fleksibel membran som tetnings- og reguleringselement, adskilt fra de bevegelige delene. Denne konstruksjonen adskiller prosessvæsken fullstendig fra aktuatoren og alle bevegelige mekaniske deler, noe som eliminerer risikoen for kontaminering og gjør ventilen spesielt egnet for sterile og hygienenkritiske applikasjoner. Membranregulatoren er en standardkomponent i engangssystemer (single-use systems) og farmasøytisk prosessutstyr, i likhet med at den brukes bredt i mat- og drikkevareproduksjon, der strenge hygienekrav er gjeldende.

Multifasestrømning er et fagfelt innen fluidmekanikk som omhandler samtidig strømning av flere ulike substansfaser.
Fasemultippelstrømning omfatter alle kombinasjoner av de tre aggregattilstandene: fast stoff, væske og gass.

En nåleventil regulerer strømningen med høy presisjon ved hjelp av en smal, kjegleformet spindel som beveger seg inn og ut av et tilsvarende sete. Den fine mekaniske justeringen gjør den egnet for bruksområder der selv svært små strømningsmengder skal kontrolleres nøyaktig. I farmasøytiske laboratorier og engangsbrukssystemer brukes nåleventilen til presisjonsdosering og kalibrering av gassmate, mens den i nærings- og drikkevareindustrien anvendes til finjustering av aromastoffer, CO₂-tilsetning og andre strømningskritiske prosesser.

En omløpsventil (bypass valve) leder strømning utenom en komponent eller et delanlegg – typisk en pumpe, et filter eller et måleinstrument – via en parallell rørstrekning. Under normal drift er omløpet lukket, men ventilen åpner ved overtrykk, ved serviceformål eller under CIP-kretsløp, hvor rengjøringsmediet skal ledes direkte gjennom systemet for å sikre full rengjøring. I hygieniske farma- og næringsmiddelanlegg er riktig design av omløpet avgjørende: en omløpslinje som ikke gjennemskylles tilstrekkelig, kan selv utgjøre en død sone og dermed fremme mikrobiell vekst. Omløpsventilen fås i pneumatisk og manuelt betjente utgaver, ofte med CIP-overstyringsfunksjon for å sikre rengjørbarhet av hele kretsløpet.

En PID-regulator er et styresystem som kontinuerlig korrigerer en prosessparameter – typisk trykk, strømning eller temperatur – ved å beregne avviket fra en ønsket setpunktverdi. Reguleringen skjer via tre ledd: Proporsjonal (P), Integral (I) og Derivativ (D), som sammen sikrer rask respons, eliminering av stasjonære avvik og demping av raske prosessendringer.

En proporsjonalventil regulerer strømning eller trykk kontinuerlig og variabelt basert på et elektrisk styresignal – typisk 0–10 V eller 4–20 mA. I motsetning til en konvensjonell av/på-ventil, kan ventilens åpningsgrad justeres trinnløst i hele sitt operative område, noe som gir presis og reproduserbar prosesskontroll. Proporsjonalventilen er sentral i automatisert dosering, blanding og trykkregulering og brukes bredt i farmasøytiske produksjonssystemer samt i mat- og drikkevareindustrien, der nøyaktig styring av ingrediensmengder, temperaturer og strømningshastigheter er avgjørende for produktkvaliteten.

P-leddet (proporsjonalavsnittet, også kalt proporsjonal regulering) er grunnlaget i en PID-regulator. Dens oppgave er å reagere på den aktuelle feilen i systemet.

Et rotameter – også kalt en variabelt areal-flowmåler – måler strømningsraten av væsker og gasser ved hjelp av en flottør som beveger seg fritt opp og ned i et konisk måleelement, som utvider seg oppover. Flottørens posisjon i røret gjenspeiler strømningsraten: etter hvert som strømningen øker, løftes flottøren inntil oppdriftskraft og gravitasjon er i balanse. Avlesning skjer visuelt direkte fra en skala på røret, eller via magnetisk kobling til en ekstern indikator på metallrørversjoner. Rotametere er robuste, krever vanligvis ikke ekstern strømforsyning og er spesielt velegnet for lave strømningsrater. De brukes i farmasøytiske laboratorier og prosessanlegg for overvåking av løsemidler og prosessgasser, samt i mat- og drikkevareproduksjon for kontroll av ingrediens- og rengjøringsmedier. En begrensing er at rotametere typisk må monteres vertikalt med strømning nedenfra og opp for å sikre stabil måling.

Rørfriksjon er den motstanden en væske eller gass møter når den strømmer gjennom et rør. Denne motstanden resulterer i et trykkfall langs rørets lengde, da en del av væskens eller gassens energi omdannes til varme på grunn av friksjon mellom fluidet og rørveggen, samt internt mellom fluidets molekyler (viskositet).
Innen ingeniørvitenskapen er beregning av rørfriksjon avgjørende for å dimensjonere pumper, velge rørdiametre og sikre at det er nok trykk ved endepunktet.

En butterflyventil regulerer eller stenger strømning ved hjelp av en sirkulær skive montert på en roterende aksel midt i ventilhuset. Med bare 90 graders dreining skiftes mellom fullt åpen og lukket stilling. Ventiltypen er kompakt, lett og egnet for store rørdimensjoner. I hygieniske utgaver er butterflyventilen utbredt i mat-, meieri- og drikkevareanlegg, hvor den lever opp til kravene om rengjørbarhet og CIP-kompatibilitet.

En skyveventil (Gate valve) stenger av strømningen ved å løfte en flat eller kileformet skive ut av strømningsbanen ved hjelp av en gjenget spindel. Ventilen er primært konstruert for full åpning eller full lukking og er ikke egnet for regulering eller struping, da delvis åpning forårsaker vibrasjoner og øker slitasjen på setet. I utførelser med stigende spindel er ventilposisjonen synlig, da spindelen hever seg når ventilen åpnes. Skyveventilen brukes som isolasjonsventil i forsyningsledninger, dampanlegg og vannbehandlingssystemer. I hygienekritiske farmasøytiske og næringsmiddelanlegg foretrekkes den ikke, da konstruksjonen gjør fullstendig CIP-rengjøring vanskelig, og materialvalg og overflatebehandling oppfyller vanligvis ikke hygienestandarder som EHEDG eller 3A.

Tangentiell strømningsfiltrering (Tangential flow filtration, TFF) er en filtreringsteknik der mediet pumpes parallelt med filteroverflaten i stedet for rett gjennom den. Dette minimerer tilstopping og tillater gjentatt behandling av store volumer uten å bytte filter. TFF er en kjerneteknologi innen biofarmasi og nedstrøms prosessering (downstream processing), der den brukes til blant annet konsentrering, klargjøring og bufferskifte av biologiske produkter som proteiner, antistoffer og virus. I engangsutgaver støtter TFF-systemer full sporbarhet og eliminerer risikoen for krysskontaminering mellom produktkjøringer.

Tiksotropi (Tiksotropisk skjærtynning) er en tidsavhengig ikke-newtonsk egenskap hvor en væskes viskositet synker når den utsettes for en konstant mekanisk påvirkning (skjærspenning) over tid, og gradvis vender tilbake til sin opprinnelige tykkelse når påvirkningen opphører.
Mens shear-thinning (pseudoplastisitet) reagerer umiddelbart på kraft, handler tixotropi om varigheten av kraften. Det er populært sagt en væske med "hukommelse".

Tofasestrømning (two-phase flow) refererer til den samtidige bevegelse av to forskjellige faser (typisk gass-væske, væske-fast stoff eller gass-fast stoff) gjennom et rør eller et system. Kompleksiteten i tofasestrømning oppstår på grunn av den deformerbare grenseflaten mellom fasene og de forskjellige "strømningsregimene" som oppstår avhengig av væskenes hastighet og egenskaper.

Tommer vannsøyle (inches water column) er en måleenhet for trykk som beskriver trykket en vannsøyle med en høyde på nøyaktig 1 tomme (25,4 mm) utøver ved en standardtemperatur.

En trykkholderventil (back pressure regulator eller pressure sustaining valve) opprettholder et konstant oppstrømspress ved kontinuerlig å modulere utstrømningen fra systemet — den åpner gradvis når trykket nærmer seg eller overstiger settpunktet, og lukker igjen når trykket faller. Trykkholderventilen er en kritisk komponent i flowkjemi og kontinuerlig farmasøytisk produksjon, der stabilt systemtrykk er nødvendig for reproduserbare reaksjonsbetingelser. Den brukes også i laboratorieanlegg og pilotanlegg for presis trykkregulering av reaktorer og separasjonsutstyr.

En vakuumregulator (Vacuum regulator/valve) opprettholder et stabilt, definert undertrykk i et system ved hjelp av en fjærbelastet membran som regulerer tilstrømningen av omgivende luft. Når vakuumnivået faller under innstillingsverdien, åpner membranen ventilen og slipper inn luft for å øke trykket igjen. I farmasøytisk produksjon brukes vakuumregulatorer til å kontrollere trykket under lyofilisering (frysetørking) og steril emballering, der presist og stabilt undertrykk er avgjørende for produktkvaliteten. I næringsmiddel- og drikkevareindustrien brukes de i vakuumfyllingsanlegg og konsentrasjonsprosesser, og i rengjøringsutstyr til renrom og systemer for produsert vann finnes de i utgaver laget av 316L rustfritt stål med FDA- og USP VI-godkjente tetninger.

En vakuumbryter (vacuum breaker) er en sikkerhetsventil, hvis eneste formål er å forhindre dannelsen av vakuum i et rør eller en beholder. Den fungerer som en "omvendt" sikkerhetsventil: Hvor en normal sikkerhetsventil slipper ut overtrykk, slipper en vakuumbryter inn luft.

En varmeveksler er et prosessutstyr som overfører varme mellom to medier uten å blande dem. Varmen overføres via en separasjonsflate, vanligvis av metall, der et varmt medium avgir varme til et kaldere medium.

Varmevekslere brukes til oppvarming, kjøling eller temperaturkontroll i prosessanlegg og er mye brukt i næringsmiddel-, farmasøytisk og kjemisk industri. Valget av varmeveksler avhenger av faktorer som temperatur, trykk, strømning, medieegenskaper og hygienekrav.

Ventilautoritet (Valve Authority) er et uttrykk for reguleringsventilens evne til å styre strømningen i et systemkretsløp (oppvarming/kjøling), uttrykt som forholdet mellom trykkfallet over ventilen ved full belastning og ved lukket ventil. En typisk tommelfingerregel er en autoritet på minst 30-50% for å sikre stabil regulering og unngå dårlig kontroll.
En høy ventilautoritet sikrer at ventilen faktisk kontrollerer strømningen, heller enn at rørledningens motstand gjør det. For lav autoritet (f.eks. < 0,25) fører ofte til at ventilen fungerer som en av/på-ventil i stedet for en reguleringsventil. Hvis en ventil er for stor, reduseres autoriteten, og reguleringen blir ustabil. Er den for liten, kan det føre til støy og risiko for kavitasjon. Ideell verdi: En autoritet på 0,5 (50%) anses ofte som ideell for god regulering.

Volumetrisk strømningsrate er et mål for volumene til en væske som passerer et gitt punkt i et system per tidsenhet. Den betegnes vanligvis med symbolet Q og uttrykkes i enheter som m³/s, l/min eller l/t avhengig av applikasjonen. Volumetrisk strømningsrate er spesielt nyttig når mediets tetthet er konstant, som i vannsystemer og væskebaserte prosessanlegg. I motsetning til massestrømningsraten, er volumetrisk strømningsrate følsom for endringer i trykk og temperatur, noe som må tas i betraktning ved gasser eller medier med varierende tetthet. Volumetrisk strømningsrate er en grunnleggende styrings- og dimensjoneringsparameter i alle prosessanlegg og måles med instrumenter som rotametere, magnetiske flowmålere og turbinflowmålere.

Et åpent sløyfestyringssystem er en type styringsprosess der utgangen ikke påvirker styringsfunksjonen. Den opererer basert på forhåndsinnstilte instruksjoner eller inndata og bruker ikke tilbakemelding for å gjøre justeringer. Når systemet er startet, følger det sine kommandoer og fortsetter å fungere, selv om den faktiske utgangen avviker fra det ønskede resultatet.
Fordi det ikke er noen tilbakemelding, kan det ikke automatisk oppdage eller korrigere feil forårsaket av endringer i miljøet eller prosessforhold. Åpen sløyfesystemer er enkle, raske og kostnadseffektive, men mindre nøyaktige og tilpasningsdyktige enn lukkede sløyfessystemer.